Referat fra seminar 24.11.1999.11.30

Til stede: Gunnar Ellingsen, Gustav Mikkelsen. Hallvard Lærum, Eric Monteiro. Aksel Hn. Tjora, Gro Underland

Experiences with Qualitative Methods ved Judith Gregory.

Judith Gregory har gjennomført en studie ved et sykehus i California om blant annet bruk av elektroniske pasientjournaler. Hun arbeidet med dette i 5 år, og arbeidet la grunnlaget for hennes doktoravhandling.

Amerikanske sykehus og helsetjenester har vanligvis en annen ledelse og eierstruktur enn det som er vanlig i Norge, men dette spesielle hospitalet hadde en struktur som er mer sammenlignbart for våre forhold og var drevet av leger på en non profitt basis. Forsøket med elektroniske pasientjournaler ble gjennomført som et samarbeid mellom sykehuset og et lite software firma og skulle ha en "pasientprofil". Det viste seg at pasientprofilen var god for sykepleierene, men tidsaspektet var problematisk. (Det var også et problem i forhold til klinisk funksjon og markedskreftene i forsikringsselskapene som eier noen av sykehusene.) EPJ er en suksess i allmennpraksis i Norge, men det er problematisk å overføre EPJ til de større sykehusene, og det har sannsynligvis med organiseringen av disse å gjøre.

For Judith Gregory viste det seg at det var vanskelig å intervjue folk om arbeidet deres, for de gjorde ofte andre ting enn det de sa. Det tok også mye tid og kostet penger. Hun kom frem til at observasjon, der hun kunne se hvordan folk arbeidet og forholdt seg til teknologien var den beste måten å få informasjon om feltet på. Avdelingslederene var informert om konseptet, og disse valgte ut noen av informantene til henne. Hun ønsket å se hvordan journalene ble brukt og hvordan pasientene gikk igjennom systemet. Videre hvordan helsepersonell arbeidet og forholdt seg til teknologien og hvordan den medisinske informasjon ble gitt.

Hun ville studere det medisinske expertsystemet, og brukte videokameraer, var med i diskusjoner med interessegruppene, arbeidet som frivillig i avdelingene. Kameraene var satt opp på sykepleierenes sitt vaktrom, legekontor og undersøkelsesrom. Det var to kameraer på hver sted, et vidvinkel som fikk inn hele situasjonen og et som var rettet mot personene. Gjentatte intervju ble også foretatt med lydbåndopptak for å få med alt som blir sagt. Videre brukte hun "shadowing" hvor hun forfulgte leger og sykepleiere over et viss tidsrom for å se hvordan dagen deres forløp og hvordan de arbeidet. Loggboken var med hele tiden til å notere ting i underveis. Hun hadde også en "hovedinformant" som hun kunne spørre om hva ting betød og var. Hun fikk videre mye uformell kunnskap ved å være tilstede i pauser og etter arbeidstid..

Tillit var et nøkkelbegrep, og tillatelse fra pasienter og helsepersonell måtte innhentes. Når respondenten mente at " dette er nok for i dag", så var det viktig å respektere. Videokameraene ble skrudd av i visse situasjoner, og ble av og til glemt påsatt igjen. Leger og sykepleiere fikk uttale seg om pasienter som ikke var egnet til å ha med i studien. Hun mente også at videofilming var mindre påtrengende enn å være fysisk tilstede i en del situasjoner og at nye forhold oppdages for hver gang videoen sees.

 

 

30.11.99, gro, ref.